instagram


søndag 29. september 2013

søndag 4. august 2013

Tromsdalstinden


I går gikk (trenings) turen til Tromsdalstinden, Tromsø sitt landemerke og vår utsikt ved morgenkaffen. Vi gikk den korteste veien opp og via Salen på vei ned. 









lørdag 3. august 2013

Finnmarksvidda på sykkel

Tilbake i nord var planen vår å sykle terreng. Vel "hjemme" i Finnmark hadde vi noen fine turer, blant annet en tredagerstur på Finnmarksvidda.

Når man skal planlegge en sykkeltur på Finnmarksvidda er det én stor utfordring; hva skal man velge?! Barmarksløypene og stinettet gir mange muligheter som egentlig mest begrenses av fantasien. I fjor begynte vi å sykle traséen til terrengrittet Offroad Finnmark, men måtte avslutte nesten før turen var begynt fordi det ene kneet fikk et relativt hardt møte med en stein.

I år valgte vi en litt annen tur og startet på Tytteberget. Herfra fulgte vi vestsiden av Iesjavre til Mollisjok Fjellstue. Innimellom vasset vi bokstavelig talt i multebær, og under en fem-minutter fikk vi plukket med en god liter til dessert senere på kvelden. Vel fremme på Mollisjok ble vi møtt av et herlig syn; Berit (som er søster til Margit som er oppsitter på Mollisjok) på over 70 år kom cruisende opp på firhjulingen, alene, iført blå og rosa jakke fra 80-tallet, ei solid millitærgrønn skyggelue, og store vernebriller. Tøffere dame skal du lete lenge etter! Vi fikk utrolig god oppvartning med gode historier fra livet på Mollisjok. (Mor Mollisjok hadde 16 barn og fødet ikke mindre en 15 av dem. Uten å ha noe å samenligne med; jeg tar av meg hatten.)

Etter noe frem og tilbake bestemte vi oss for å dra videre til Masi dagen etter. Når vi omsider kom oss avsted syklet vi ca 5 km tilbake før det bar over Raggisvarre, en elvekrysning over Raggisjohka og videre vestover mot Masi. Siste biten fikk vi litt ekstra underholdning av et lokalt tordenvær på fjellet enda lengre vest, på andre siden av Masi. Vel fremme på campingplassen ble vi endelig møtt av noen påtrengende mygg, finnbiff og en varm dusj.

Hjemveien tok vi minste motstands vei, og og droppet både grusen opp til Solovopmi og hele Beskades. I stedet lekte vi landeveisyklister på fulldempere, i steikende sol.

Henriette

P.s noen tar mer bilder en andre.








onsdag 26. juni 2013

Hjem til Jæren

Etter en lang god morgen, hvor vi nøt Sognefjorden, tok vi en snarvei til Rosendal via Bergen med litt sykling, men mest buss og hurtigbåt. Vi kom til Rosendal i plaskregn, ganske seint om kvelden. Om det var miljøskade ettersom turen gikk mot slutten eller våre høye forventninger vet jeg ikke, men Rosendal imponerte oss slettest ikke. Vi måtte ta veien over fjellet inn til Matre for igjen la oss imponere. Her fikk vi og forøvrig den bratteste stigningen på turen. Fra Matre tok vi båt til Skånevik, og videre fulgte vi sjøen rundt til Etne. Til lengre inn i fjorden vi kom, jo mer skyet det til, og Etne tok oss imot med et skikkelig regnvær. Og en fotballcup. Regnvær, fotballcup og ledig overnatting passer ikke sammen. Anders sin angst for å bli våt, gjorde at vi til slutt fikk vi karret til oss et hotellrom. Dyrt, uten varmt vann! Anbefales ikke. 

Når vi var kommet så langt, eller kanskje nært, som Etne ble vi skremt av de dårlige værmeldingen og valgte kortest vei hjem. Det sikreste tegnet på at vi nærmet oss Hå kommune fikk vi på vei over fra Ølen til Sandei; Risa med stor skrift på noen maskiner jeg egentlig ikke helt vet hva heter.
På kaien i Stavanger ble vi på nytt møtt av regnvær, det versten på hele turen. Å finne den raskeste og mest fornuftige veien på sykkel fra Stavanger og hjem er heller ikke bare bare, så for første gang måtte vi stoppe opp å klø oss i hodet. Vi tok oss like greit en liten omvei om Soma. 

Når vi rundet hjørnet inn Ørnahaugen på Bryne ble vi møtt av norske flagg og en fin gjeng  Raker! (Haha) Nylaget rabarberasaft fikk vi og. Den siste sjarmøretappen, Bryne - Vigrestad, tok vi etter en dags hvile på Bryne (pga forebygging av sår etter regnværet). Vi syklet  om Ålgård, Sikvaland og Undheim før vårt siste stopp var Vigrestad hos Stephan, Dyana og Kevin. Kvelden ble avsluttet med deilig middag hos Ragnhild. 

3 uker, 123 mil på sykkel.Takk for turen :)