Tilbake i nord var planen vår å sykle terreng. Vel "hjemme" i Finnmark hadde vi noen fine turer, blant annet en tredagerstur på Finnmarksvidda.
Når man skal planlegge en sykkeltur på Finnmarksvidda er det én stor utfordring; hva skal man velge?! Barmarksløypene og stinettet gir mange muligheter som egentlig mest begrenses av fantasien. I fjor begynte vi å sykle traséen til terrengrittet Offroad Finnmark, men måtte avslutte nesten før turen var begynt fordi det ene kneet fikk et relativt hardt møte med en stein.
I år valgte vi en litt annen tur og startet på Tytteberget. Herfra fulgte vi vestsiden av Iesjavre til Mollisjok Fjellstue. Innimellom vasset vi bokstavelig talt i multebær, og under en fem-minutter fikk vi plukket med en god liter til dessert senere på kvelden. Vel fremme på Mollisjok ble vi møtt av et herlig syn; Berit (som er søster til Margit som er oppsitter på Mollisjok) på over 70 år kom cruisende opp på firhjulingen, alene, iført blå og rosa jakke fra 80-tallet, ei solid millitærgrønn skyggelue, og store vernebriller. Tøffere dame skal du lete lenge etter! Vi fikk utrolig god oppvartning med gode historier fra livet på Mollisjok. (Mor Mollisjok hadde 16 barn og fødet ikke mindre en 15 av dem. Uten å ha noe å samenligne med; jeg tar av meg hatten.)
Etter noe frem og tilbake bestemte vi oss for å dra videre til Masi dagen etter. Når vi omsider kom oss avsted syklet vi ca 5 km tilbake før det bar over Raggisvarre, en elvekrysning over Raggisjohka og videre vestover mot Masi. Siste biten fikk vi litt ekstra underholdning av et lokalt tordenvær på fjellet enda lengre vest, på andre siden av Masi. Vel fremme på campingplassen ble vi endelig møtt av noen påtrengende mygg, finnbiff og en varm dusj.
Hjemveien tok vi minste motstands vei, og og droppet både grusen opp til Solovopmi og hele Beskades. I stedet lekte vi landeveisyklister på fulldempere, i steikende sol.
Henriette
P.s noen tar mer bilder en andre.
Når man skal planlegge en sykkeltur på Finnmarksvidda er det én stor utfordring; hva skal man velge?! Barmarksløypene og stinettet gir mange muligheter som egentlig mest begrenses av fantasien. I fjor begynte vi å sykle traséen til terrengrittet Offroad Finnmark, men måtte avslutte nesten før turen var begynt fordi det ene kneet fikk et relativt hardt møte med en stein.
I år valgte vi en litt annen tur og startet på Tytteberget. Herfra fulgte vi vestsiden av Iesjavre til Mollisjok Fjellstue. Innimellom vasset vi bokstavelig talt i multebær, og under en fem-minutter fikk vi plukket med en god liter til dessert senere på kvelden. Vel fremme på Mollisjok ble vi møtt av et herlig syn; Berit (som er søster til Margit som er oppsitter på Mollisjok) på over 70 år kom cruisende opp på firhjulingen, alene, iført blå og rosa jakke fra 80-tallet, ei solid millitærgrønn skyggelue, og store vernebriller. Tøffere dame skal du lete lenge etter! Vi fikk utrolig god oppvartning med gode historier fra livet på Mollisjok. (Mor Mollisjok hadde 16 barn og fødet ikke mindre en 15 av dem. Uten å ha noe å samenligne med; jeg tar av meg hatten.)
Etter noe frem og tilbake bestemte vi oss for å dra videre til Masi dagen etter. Når vi omsider kom oss avsted syklet vi ca 5 km tilbake før det bar over Raggisvarre, en elvekrysning over Raggisjohka og videre vestover mot Masi. Siste biten fikk vi litt ekstra underholdning av et lokalt tordenvær på fjellet enda lengre vest, på andre siden av Masi. Vel fremme på campingplassen ble vi endelig møtt av noen påtrengende mygg, finnbiff og en varm dusj.
Hjemveien tok vi minste motstands vei, og og droppet både grusen opp til Solovopmi og hele Beskades. I stedet lekte vi landeveisyklister på fulldempere, i steikende sol.
Henriette
P.s noen tar mer bilder en andre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar