Etter en lang god morgen, hvor vi nøt Sognefjorden, tok vi en snarvei til Rosendal via Bergen med litt sykling, men mest buss og hurtigbåt. Vi kom til Rosendal i plaskregn, ganske seint om kvelden. Om det var miljøskade ettersom turen gikk mot slutten eller våre høye forventninger vet jeg ikke, men Rosendal imponerte oss slettest ikke. Vi måtte ta veien over fjellet inn til Matre for igjen la oss imponere. Her fikk vi og forøvrig den bratteste stigningen på turen. Fra Matre tok vi båt til Skånevik, og videre fulgte vi sjøen rundt til Etne. Til lengre inn i fjorden vi kom, jo mer skyet det til, og Etne tok oss imot med et skikkelig regnvær. Og en fotballcup. Regnvær, fotballcup og ledig overnatting passer ikke sammen. Anders sin angst for å bli våt, gjorde at vi til slutt fikk vi karret til oss et hotellrom. Dyrt, uten varmt vann! Anbefales ikke.
Når vi var kommet så langt, eller kanskje nært, som Etne ble vi skremt av de dårlige værmeldingen og valgte kortest vei hjem. Det sikreste tegnet på at vi nærmet oss Hå kommune fikk vi på vei over fra Ølen til Sandei; Risa med stor skrift på noen maskiner jeg egentlig ikke helt vet hva heter.
På kaien i Stavanger ble vi på nytt møtt av regnvær, det versten på hele turen. Å finne den raskeste og mest fornuftige veien på sykkel fra Stavanger og hjem er heller ikke bare bare, så for første gang måtte vi stoppe opp å klø oss i hodet. Vi tok oss like greit en liten omvei om Soma.
Når vi rundet hjørnet inn Ørnahaugen på Bryne ble vi møtt av norske flagg og en fin gjeng Raker! (Haha) Nylaget rabarberasaft fikk vi og. Den siste sjarmøretappen, Bryne - Vigrestad, tok vi etter en dags hvile på Bryne (pga forebygging av sår etter regnværet). Vi syklet om Ålgård, Sikvaland og Undheim før vårt siste stopp var Vigrestad hos Stephan, Dyana og Kevin. Kvelden ble avsluttet med deilig middag hos Ragnhild.
3 uker, 123 mil på sykkel.Takk for turen :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar