Hjem til Jæren

Etter en lang god morgen, hvor vi nøt Sognefjorden, tok vi en snarvei til Rosendal via Bergen med litt sykling, men mest buss og hurtigbåt. Vi kom til Rosendal i plaskregn, ganske seint om kvelden. Om det var miljøskade ettersom turen gikk mot slutten eller våre høye forventninger vet jeg ikke, men Rosendal imponerte oss slettest ikke. Vi måtte ta veien over fjellet inn til Matre for igjen la oss imponere. Her fikk vi og forøvrig den bratteste stigningen på turen. Fra Matre tok vi båt til Skånevik, og videre fulgte vi sjøen rundt til Etne. Til lengre inn i fjorden vi kom, jo mer skyet det til, og Etne tok oss imot med et skikkelig regnvær. Og en fotballcup. Regnvær, fotballcup og ledig overnatting passer ikke sammen. Anders sin angst for å bli våt, gjorde at vi til slutt fikk vi karret til oss et hotellrom. Dyrt, uten varmt vann! Anbefales ikke. 

Når vi var kommet så langt, eller kanskje nært, som Etne ble vi skremt av de dårlige værmeldingen og valgte kortest vei hjem. Det sikreste tegnet på at vi nærmet oss Hå kommune fikk vi på vei over fra Ølen til Sandei; Risa med stor skrift på noen maskiner jeg egentlig ikke helt vet hva heter.

På kaien i Stavanger ble vi på nytt møtt av regnvær, det versten på hele turen. Å finne den raskeste og mest fornuftige veien på sykkel fra Stavanger og hjem er heller ikke bare bare, så for første gang måtte vi stoppe opp å klø oss i hodet. Vi tok oss like greit en liten omvei om Soma. 

Når vi rundet hjørnet inn Ørnahaugen på Bryne ble vi møtt av norske flagg og en fin gjeng  Raker! (Haha) Nylaget rabarberasaft fikk vi og. Den siste sjarmøretappen, Bryne - Vigrestad, tok vi etter en dags hvile på Bryne (pga forebygging av sår etter regnværet). Vi syklet  om Ålgård, Sikvaland og Undheim før vårt siste stopp var Vigrestad hos Stephan, Dyana og Kevin. Kvelden ble avsluttet med deilig middag hos Ragnhild. 

3 uker, 123 mil på sykkel.Takk for turen :)

Nudisme og sykkel - to sider av samme sak

Etter fine dager på Hotel Aak hos Kristine & Odd Erik var neste mål hytten til Åshild & Nils i Valldal, via Trollstigen. Klisjeene fortsetter, dagen kunne ikke vært bedre. I strålende sol tråkket vi oss oppover Istradalen. På parkeringsplassen før svingene oppover Trollstigen begynner stoppet vi for et par obligatoriske bilder. I det vi skulle fortsette å trokke kom et skikkelig smell, som vi antok kom fra et stort steinsprang. I stede var det to basehoppere ned fra Bispen som gav oss ekstra underholdning. Med vekt på omkring 35 og 20 kg var vi godt fornøyd 40 minutter senere når vi stod på kafeen på toppen. Mens vi ventet på en etterlengtet burger fikk vi konstantert det vi egentlig viste fra før, jenter har et mer stabilt blodsukker. Når burgeren fortsatt ikke var kommet etter 45 minutter måtte jeg gjentatte ganger minne Anders på hvor fin dagen var. Gode og mette fikk vi et lite sjokk og koselig overraskelse av Øystein som var på treningsstur (han brukte 1 t 1 sek fra Åndalsnes til toppen, det er fort det). På under 35 timer hadde han rukket å ta tog tur/retur Åndalsnes -Oslo, vært på bursdagsfest og syklet opp Trollstigen! Vi ble imponert, men ikke så overrasket ;)

På turen videre til Valldal fortsatte vi å la oss imponere av vakker, rå og stor natur. Nils hadde laget en god beskrivelse så vi fant lett frem til hytta. Vi ble møtt av en kjempekoselig hytte, akkurat som en hytte skal være. Utedoen var en høydar med inspirasjonsbilder fra storslått natur. Luksus for Anders var at han endelig fikk se sitt yndlingsprogram på tv, 20 spørsmål med Trond Viggo. Vi hadde planlagt å sykle videre neste morgen, men når regnet høljet ned ble vi hyttegjester en dag ekstra.

Fra Valldal bar det videre over til Geiranger, nok en dag med oppoverbakker og nedoversvinger i natur som vanskelig kan beskrives med ord. En kortvarig bekymring var at vi ikke fikk betalt for ferjen fra Valldal til Eidsvåg. Når jeg litt oppkavet sa til billetøren på ferja at han måtte la oss betale ble dagen fullkommen. Med solid og barsk sunnmørsdialekt:" Du ska ikkje vær bekymra for at du ikkje får betala til ein sunmøring". Nest best etter Kjellen! Dagen endte i Hornindal på et loft som kunne vært hos mormor. 

Fra Hornindal gikk turen til Byrkjelo og videre til Sognefjorden og Lavik hvor vi i natt har sovet i hytten til Anders sin Tante Svanhild og Onkel Ole. For et sted! Til dette paradiset vil vi gjerne igjen!

De siste dagene har vi lært at myten om at det alltid rgener på Vestlandet er feil, å spise komle når det fortsatt er 5 mil igjen å sykle gir en litt for god valuta for pengene, kanskje vi bør flytte til Vestlandet en vakker dag, Norfjord og Romsdalen er to høydare, skal vi ha landag på sykkelen er det lurt å spise godt, ofte og fornuftig. I går bikket vi 100 mil på sykkelsetet de siste ukene. 

Nudisme og sykkel - to sider av samme sak, frihet! Vi digger det!

                                       

Hotel Aak - som å komme hjem

       

Fredag kveld ankom vi Kristine og Odd Erik Rønning som akkurat har overtatt driften av Hotel Aak på Åndalsnes i Romsdalen. Et gledelig gjensyn ! Våre gamle naboer i Alta har virkelig kommet til et vakkert sted, og allerede rukket å skapt en atmosfære av de sjeldne  mellom de gamle veggene på hotellet, som en gang var fjellfolkets møtested. 

Etter en lang dag på sykkel var det luksus å få dekket hagebord med fløtepudding og rabarbra saus, friske bær og pekan. Vi fikk god innføring i de hektiske oppstartsukene  de har hatt etter ankomsten til Romsdalen. Flaks at de begge har så velvillige familier som stiller opp og hjelper dem. Vi var heldige og traff mamma Margaret og søster Hilde.

Lite ante vi om frokosten som ventet oss når vi omsider kom oss opp kl 11.00, etter en natts dyp søvn. Inn på ei fjøl kom eggerøre, laks, Røros-yoghurt med bær og pistasj nøtter, brie med nøtteblanding og honning, spekemat fra Tind, eplesyltetøy, ulike nybakte brød og rundstykker, diverse juice, kaffe og jeg vet ikke hva! For en relativt godt vant hotelgjest ble jeg slått i bakken, enda en luksus! Den planlagte sykkelturen opp Trollstigen ble lett byttet ut med en ekstra dag i Romsdalen og i god dugnadsånd har vi båret og organisert ved for vinteren. En speide-tur til Trolveggen rakk vi, og jammen klarte vi å komme oss hjem til Bjarte Bø og få kjøpt klatreføreren for Romsdalen. 

Når vi stod pakket og klare til å dra etter to fine dager kom enda en overraskelse; deilig dessert i strålende sol på trappa før avreise! Odd Erik visste hva vi trengte før vi syklet opp Trollstigen. 

Hos Kristine og Odd Erik på Hotel Aak føler man seg som hjemme. Vi kan gå god for at et besøk her vil by på matopplevelser av de sjeldne, en service som et luksushotell skal ha, og en vennlighet som du forventer av gode venner. Vi er tilbake før dere vet ordet av det med både klatresko, kiler og tau, og terrengsyklene. 

Vært å nevne er og at de venter sitt første barn om to uker, rivjern er stikkordet!

Sjekk ut http://www.facebook.com/hotelaak  Instagram: @hotelaak #hotelaak

                                     

                                       

       

Luksuslivet på sykkel

Det første vi kan konstatere etter 14 dager på sykkelsetet er at en god sykkel shorts er vert hver en krone. Null sårhet! (Så langt) 

Vi er kommet oss videre fra Grong til fjellfolkets paradis, Romsdalen.

 Den siste uken har vi syklet sikksakk mellom regnbygene og stort sett holdt oss tørre. Fra Grong startet vi tidlig ut med Levanger og Trude Wold som mål. Lite skjønte jeg hvorfor beina føltes så eksternt tunge og det eneste som holdt meg oppe over snåsafjellet var tanken på Trudes krøller. Flaks at Anders, etter 7 timer, oppdaget at jeg hadde punktert. De neste tre timene ble adskillig lettere og hjertelig var gjennsynet med Trude ! 

I Trondheim måtte selvsagt butikkene utforskes, men uten at visakortet merket at vi hadde vært der. Desperasjonen var stor når dette gikk opp for meg, så nervene måtte senere roes med litt netthandel.

 På Orkanger fikk vi husly hos Steinar, Inger Johanne og Sigrid Fagerli. Om de skal slutte i arkitekt og elektro bransjen anbefaler vi dem å starte hotell. Sjelden har vi spist mer mat og sovet i hotelseng uten å være på hotell hos venner. Lett ble vi overtalt (eller bare lot være å reise)til en ekstra hviledag. Etter det har turen godt via Kristidsund og Atlanterhavsveinen og hyggelig middag med Øystein i Molde. 

Etter 14 dager langs veien har vi truffet på fine kjentfolk. Takk Trude for herlig gjensyn, kom tilbake til Tromsø. Lars Syrstad for lunsj i bartebyen og swaag prat. Familien Fagerli for at vi fikk invadere huset deres og ikke minst spise dere ut av kjøleskapet, pass dere vi kommer tilbake. Øystein for mange gode tips, skyss gjennom tunellen og hyggelig middag. 

Herlig gjensyn med Trude

Atlanterhavsveien

Punktering langs E6

Anders gjør ting han kan

Bartebyen

Familien Fagerli

 Lunsj i Lensvik

På vei inn Romsdalen

Fredddan